Gracewell ble lam da gruven raste over ham. Lenge prøvde han å få erstatning fra gruveselskapet, uten hell. Etter iherdig press fra Kirkens Nødhjelp fikk han endelig det han har krav på. Nå har han håp.
– Livet mitt har endret seg, bare se rundt dere, smiler Gracewell idet vi besøker han i Karonga helt nord i Malawi.
Sist vi var her, var det verken smil eller glede å skimte. Han bodde i en falleferdig rønne uten penger. Sønnene måtte bære ham og hjelpe han på do, etter at deler av kroppen ble knust i en forferdelig gruveulykke.
Gracewell var en av verdens 50 millioner mennesker som lever i moderne slaveri – med lange arbeidsdager flere hundre meter inne i bekmørke gruver på jakt etter kull og uten verken arbeidskontrakt, sikkerhetsutstyr, vann, toalett eller hodelykt. Gruveindustrien er en av sektorene der mange arbeidere utnyttes under risikable forhold.
Gruven raste sammen
Kirkens Nødhjelp møtte han for første gang i 2021.Da fortalte han at gruva plutselig raste sammen mens han var på jobb. På sekunder gikk Gracewell fra å være en sterk familiefar til å bli lam for livet. Han var ansatt i Hara Coal Mine, en gruve som gjentatte ganger har blitt stengt på grunn av dårlig sikkerhet. Kollegaen Layson kunne fortelle at de hver dag fryktet for å dø på jobben.
Gracewell hadde ikke annet valg enn å gå på jobb. Gruven har 165 arbeidere og ligger i Kambenene nord i Malawi. Sikkerhet hadde vært et problem siden oppstarten i 2015.
Sist vi møtte ham, trengte han hjelp til alt. Før ulykken var han en aktiv og arbeidsom mann, full av styrke og pågangsmot. Fortsatt husker han ikke noe fra ulykken, men minnes at han ikke klarte å bevege seg og hadde vondt over alt. Gracewell fikk knust hofta og hadde store skader i magen og bena. Han ble sendt til sykehus der han ble værende i et halvt år, lam fra livet og ned.
Gruveselskapet ga ham rett
I 2019 hadde han verken fått erstatning eller oppfølging og var sint og bitter på gruveselskapet. – Jeg kan ikke jobbe, jeg kan ikke gjøre noen ting, sa han da. Gjennom Kirkens Nødhjelp og deres partner søkte han om erstatning – noe han nå har fått.
Vil starte butikk
Det er en helt annen mann vi møter nå. – Er det ikke fint her? smiler han. Ikke bare har han fått erstatning, men god helsehjelp. Han har trent seg sterk og forflytter seg rundt på gården i splitter ny rullestol. – Jeg har føler meg mye sterkere, forteller han, og legger til at han fått en helt annen indre kraft og følelse av egenverd.
Men selv om mye er på plass, er ikke lenger livet slik det var. – Jeg kan ikke hjelpe til på gården og er fortsatt avhengig av hjelp fra familien. – Det synes jeg er trist, sier han.
Gracewell har møtt mye motgang, men nekter å legge seg ned. – Siden jeg ikke er så mobil, må vi tenke nye måter å tjene penger på. Derfor planlegger vi å starte en butikk på gården. Jeg er jo likevel her hele dagen.
Ban er veldig glad for støtten og hjelpen fra Kirkens Nødhjelp i denne vanskelige tiden. – Endelig kan jeg se fremover, avslutter han.
Står opp for seg selv
Håvard Hovdhaugen, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Malawi, er glad for at Gracewell har fått erstatning og et bedre liv etter ulykken. – Det var veldig fint å se han igjen, og se at det nytter å stå opp mot gruveselskapene. Det er ofte en lang og ensom kamp og man blir fort overkjørt. Den er umulig å ta alene, sier han.
Gruvearbeiderne i Malawi har tøffe dager og det har vært mye å ta tak i: Dårlige veier, store helseplager, mangel på vann og toaletter, lange arbeidsdager, manglende betaling og elendig sikkerhet. – Heldigvis ser vi tegn til endring. Ikke minst har vi bedre dialog med gruveeierne gjennom komiteer som vi har startet, forklarer han.
Før kunne ikke arbeiderne stå opp mot ledelsen uten å risikere kraftige reaksjoner, i verste fall oppsigelser. Men gjennom komiteer blir de nå hørt. – Resultater er to brønner, kortere arbeidstid, innkjøp av sikkerhetsutstyr, bedre helsetilbud.
– Men viktigst av alt, er at vi ser at arbeiderne står opp for seg selv med en helt annen trygghet og verdighet, sier han.
Artikkelen er skrevet av Anette Torjussen, Kirkens Nødhjelp og opprinnelig publisert i KN-magasinet.
