Den 22. september arrangerte Trefoldighetskirken, Centralkirken og en rekke andre kirkesamfunn en felles pilegrimsvandring . Mennesker fra ulike kirkesamfunn vandret i ettertanke og samtale fra kirke til kirke. På de ulike stoppene fikk deltakerne høre sterke historier som ble med videre i tanker og samtale videre i vandringen.
Inntrykk som festet seg
Prest i Centralkirken, Marianne Munz, forteller om inntrykk som festet seg under vandringen. Spesielt satte femte stopp på ferden seg ekstra godt fast. Der, ved «VG-mannen», møtte de gravejournalist Gunnar Thorenfeldt i Aftenposten.
Gjennom de 25 år han har jobbet med denne tematikken, har han sett at den generelle toleransen for å utnytte mennesker har økt i Norge.
– Journalist Thorenfeldt hadde en annerledes innfallsvinkel enn vi har vært vant til tidligere, og fortalte noen sjokkerende historier. Det satte unektelig spor, sier Munz.
Bevegelsen i vandringen
Hun trekker også fram blant de mange høydepunkter det pilegrimsprest og daglig leder for pilegrimssenteret i Oslo, Anna Runesson, satte ord på. Som bevegelsen i vandringen.
– Jeg opplevde at bevegelsen i vandringen betydde noe for meg. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre Runesson fortelle om alle de «usynlige pilegrimene» i verden; et bilde på alle som er utsatt for moderne slaveri – på en måte som gjorde at jeg kjente tilhørighet til menneskene vi ellers bare hører om i de ulike historiefortellingene, forteller Munz.
Trofast markering i økumenisk fellesskap
Munz peker på to gode grunner til at vi markerer dette sammen:
1) det er givende for oss personlig å ha et økumenisk fellesskap i det daglige, det er veldig hyggelig å møtes.
2) global uke er noe felles for alle kirkene, så det er fint å samles om å arrangere noe på tvers. Det blir heller aldri noe diskusjon på temaet, siden det ligger fast.
– Jeg opplever at gleden og viljen til å gjøre dette som et økumenisk samarbeid er absolutt tilstede, oppsummerer Munz.
Gode tilbakemeldinger
Diakon i Trefoldighet – freds og forsoningskirken i Oslo, Målfrid Finnseth, forteller om gode tilbakemeldinger.
– Vi opplevde dette som en fin måte å fokusere og få informasjon på om dette aktuelle og allestedsnærværende «fenomen» i vår tid. Her ble temaet belyst med god informasjon, i tillegg til at vi leste og ba bønner. Her ble vi alle utfordret med konkrete råd og tips om hva vi kan bidra med – og tid til å reflektere og samtale om temaet mens vi vandret.
Den urbane pilegrimsruten
- Vi startet utenfor Gamle Aker kirke, der pilegrimsleden går. Pilegrimsprest Anna Runesson ønsket oss velkommen og ledet an med korte pilegrims-impulser underveis – bønner, tekster, refleksjoner.
- Derfra fulgte vi pilegrimsruta på kjærlighetsstien et lite stykke og deretter gatelangs til Svenska kyrkan. Der så vi to korte videoer, den ene med informasjon om Global uke og en kort innføring i hva begrepet Moderne slaveri viser til. Deretter fikk vi høre en sterk personlig historie om Regina – en overlever av menneskehandel, som bor og arbeider i Norge i dag.
- Deretter tok vi tankene med videre i stillhet og ettertanke på ferden til St Olav katolske kirke, i Mariagården. Her ga Maria Reitan Hindahl fra Caritas oss informasjon om hva de ser og hvordan de arbeider inn mot menneskehandel-tematikken.
- Deretter gikk bevegelsen til Metodistkirken for å tenne lys i fellesskap. Presten, Marianne Munz, leste tekster og tente lys.
- Deretter gikk ferden til VG-huset via Tinghuset. Her møtte vi Aftenposten-journalist Gunnar Thorenfeldt ved «VG-mannen». Han ga oss innblikk i hva han har sett og forsøkt å belyse gjennom sitt gravejournalistiske arbeid gjennom 25 år med menneskehandel og arbeidskriminalitet i fokus.
- Som avrunding på ferden gikk vi til kapellet i Domkirken hvor domprost Pål Kristian tok i mot oss og delte tanker.
