«Flere ganger etter at jeg har operert barn, har jeg kastet mobilen min etterpå,» fortalte fredsprisvinner og lege Denis Mukwege under et besøk i Norge i 2025. Han har stått bøyd over små kropper ødelagt av en krig som føres med voldtekt som våpen – for å jage familier bort fra mineralrik jord. De samme mineralene som brukes i våre telefoner. «Jeg prøvde å leve uten,» fortalte han. «Men folk må jo få tak i meg. Så jeg måtte kjøpe en ny.»
Moderne slaveri – vevd inn i våre egne liv og forbruk
Mukweges historie setter ord på noe vi alle kjenner igjen: at moderne slaveri og grov utnyttelse ikke bare skjer “der ute”, men er vevd inn i vårt eget liv og forbruk. Vi hører om grufulle voldtekter for å jage bort familier som lever på mineralrik grunn i DR Kongo. Og menneskene som jobber under svært farlige forhold i mineralgruvene. Vi vet så ufattelig vel om de umenneskelige forholdene i tekstilindustrien i Bangladesh og Myanmar. Vi husker godt bråket rundt verdenscupen i Qatar i 2022, der migrantarbeidere som bygget stadioner, ble fratatt pass, papirer og rettigheter og levde under svært dårlige forhold. Sjokkerte leser vi nyheter om at lignende grov utnyttelse skjer i Norge, – i transportnæringen, i byggebransjen, i jordbruk og vasketjenester. Ifølge beregninger fra blant andre ILO og norske myndigheter lever kanskje 3000 mennesker i slaverilignende utnyttelse i Norge. Mørketallene er store, fordi utnyttelse skjer i det skjulte.
Alt dette, og vitnesbyrdet fra doktor Dennis Mukwege, gir et brutalt men ærlig bilde av konsekvensene av moderne slaveri i dag: Vi er alle en del av produksjonskjedene som gir næring til det umenneskelige som skjer. Vi ønsker ikke å være det, men når vi forsøker å bryte ut, oppdager vi at bedre alternativer ofte er dyrere, vanskelige å finne, eller avhengige av de samme strukturene.
Loven som gir oss reell forbrukermakt
Så hva skal vi gjøre? Skal vi bare lukke øynene og late som om vi ikke vet?
Nei. I Norge har vi faktisk et meget sterkt verktøy med uforløst potensiale: Åpenhetsloven.
Denne loven har fått internasjonal oppmerksomhet som et forbilde for ansvarlig næringsliv. Loven trådte i kraft 1. juli 2022 og pålegger større norske selskaper å kartlegge risiko for brudd på menneskerettigheter, sikre anstendige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden, og fortelle åpent om hva de gjør – minst én gang i året. minst én gang i året.
Mange vet det ikke, men loven gir også oss forbrukere rett til informasjon: Alle har rett til å spørre større bedrifter om varer og tjenester de tilbyr, og hvordan de arbeider for å håndtere negative påvirkninger på arbeidsforhold og menneskerettigheter. Alle som spør, har krav på svar innen tre uker.
Men som sagt er dette en lov med uforløst potensiale: Åpenhetslovens informasjonsrett fungerer bare hvis folk faktisk bruker den! Når mange etterspør informasjon, får loven større effekt – og selskaper større insentiv til å ta ansvar.
Vanskelig å vite hvordan
Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal formulere spørsmål, hvem man skal sende de til, og hvordan man skal sende det.
Mange norske bedrifter har en høy forretningsmoral og er medlemmer i Etisk Handel Norge. Men det er også mange som ikke tar nok ansvar. Derfor har vi sammen med blant andre Fremtiden i Våre Hender, utviklet et verktøy, som hjelper deg å faktisk be om den informasjonen du har rett på. Den hjelper deg å være en ansvarlig forbruker som viser overfor bedriftene at du bryr deg om arbeiderne bak varene og tjenestene.
«Når mange nok stiller spørsmål og etterlyser mer “etikk i butikk”, må bedriftene innrette seg etter det og ta større ansvar. Slik kan små handlinger i Norge bidra til at norske selskaper går foran som motkraft i et globalt marked som er så befengt med utnyttelse – og slik bidra til endringer nasjonalt og globalt. Men det vil også kreve av oss at vi betaler de få kronene ekstra som sikrer arbeidere en lønn å leve av”, mener Elin Finnseth Sæverås. Hun leder prosjektet Global uke mot moderne slaveri, som står bak utviklingen av verktøyet.
Elin låner ordene til forfatter og abolisjonist i USA på 1800-tallet, Edward E. Hale: “Jeg er kun en. Jeg kan ikke gjøre alt. Men jeg vil ikke la alt det jeg ikke kan gjøre, hindre meg fra å gjøre hva jeg kan.”
Loven står i fare for å svekkes
Dessverre ser vi nå at åpenhetsloven står i fare for å svekkes. I EU forhandles det nå om en ny, generell lov som stiller svakere krav til menneskerettigheter enn den norske. Hvis den blir vedtatt slik den ligger nå, kan det også svekke vår egen lov og retten du og jeg har til innsyn kan forsvinne. Derfor er det viktig vi bruker den retten mens vi har den.
Vi lever i et av verdens beste land. Vi har fred, vi har frihet og de aller fleste av oss trenger ikke bekymre oss for om vi har mat på bordet i morgen. Det gir oss også reell forbrukermakt til å påvirke næringskjedene som utnytter mennesker. Særlig når mange av oss går sammen for å vise at vi ønsker endring.
Åpenhetsloven må styrkes, ikke svekkes. Det skylder vi dem som syr klærne våre, utvinner mineralene i telefonene våre og de som kommer etter oss.
Så prøv ut verktøyet da vel, still spørsmål til en bedrift – og bruk forbrukermakten din til å gjøre verden litt mer rettferdig.
